Få ting kan bringe frem gjemte minner og nostalgi som et fotografi! Da jeg for et års tid siden tok en spasertur bort på min barndoms lekeplass på Limi var den forlatt og gjengrodd, men dette eplet bringte frem en episode som jeg ikke glemmer med det første.

Da jeg var liten hadde jeg i motsetningen til dagens kids MEGET stor respekt for voksne. Om vi ble tatt på fersken mens vi bedrev en eller annen form for ugagn ville jeg instinktivt gjøre en av to; gjemme meg eller løpe! En dag var vi fire stykker på epleslang hos noen naboer. Det var Katrine, Sondre, Sturla og meg selv, og huseierene så oss selvsagt gjennom vinduet der vi forsynte oss av godsakene, knallrøde og modne. Mannen i huset kom løpende ut og fikk huket tak i Sturlas jakkekrage. Han spurte forbanna om hva Sturlas foreldre ville si om de fant ut av hva han hadde drevet med. Tilbake fikk han servert et par svært triste barneøyne med kommentaren "mora mi er død, og faren min har jeg aldri sett noe til".

Paff lot han oss gå. Da han hadde kommet seg innendørs igjen tok Sturla et saftig eple opp av lomma og kastet det på gjerdet hans så det delte seg og ble hengende som det over. Det hang der i flere uker, og vi syns Sturla var verdens kuleste type.