Å vandre som dette alene
på vei til et hemmelig sted
Det er ingen andre enn den ene,
du selv, eller jeg, som kan det

Å tusle i tusmørkets skygger
og traske bort tanker som tærer.
Som kverner og etser og tygger
Til skrittene hjem meg bærer.

pretensiøst selvportrett, skien, fossum